Morrow Batteries begjærer seg konkurs

Fakta

• Morrow Batteries og dets datterselskaper har begjært seg selv konkurs.
• Selskapet, startet i 2020, hadde hovedkontor i Arendal.
• Om lag 3,3 milliarder kroner var egenkapitalinnskudd fra aksjonærer.
• Over 500 millioner kroner var aksjonærlån og lånegarantier.
• Offentlig støtte, hovedsakelig tilskudd, beløp seg til 202 millioner kroner.
• Siva investerte 542 millioner kroner i fabrikkbygg.
• 210 ansatte er berørt av konkursen.
• Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer statlig støtte og kaller prosjektet et «luftslott».

Batteriprodusent melder oppbud

Styret i det norske batteriselskapet Morrow Batteries har begjært selskapet konkurs. Datterselskapene Morrow Technologies AS og Morrow Industrialization Center AS er også rammet av oppbudet. Selskapet opplyser i en pressemelding at de beklager at det ikke har vært mulig å sikre nødvendig tid til å fullføre prosessen med å finne en ny industriell investor og finansiering. Selskapet, som ble etablert i 2020 med hovedkontor i Arendal, har hatt et uttalt mål om å produsere bærekraftige og kostnadseffektive litium-ion-batteriløsninger. Ambisjonene var store, med planer om å skape opp mot 10 000 nye arbeidsplasser i regionen. Den finansielle situasjonen har forverret seg betydelig de siste månedene, en utvikling selskapet beskriver som «sammensatt». Batterimarkedet har blitt stadig mer konkurranseutsatt, noe som har lagt ytterligere press på selskapets evne til å sikre den nødvendige kapitalen.

Store investeringer og offentlig støtte

Morrow Batteries har tiltrukket seg betydelige investeringer fra både private og offentlige aktører. Aksjonærer, inkludert Å Energi, Siemens Financial Services, ABB, Maj Invest, Nysnø og Noah, har bidratt med om lag 3,3 milliarder kroner i egenkapital. I tillegg har aksjonærene ytt lån og garantier på over 500 millioner kroner. Offentlige midler har også spilt en sentral rolle. Europa og det norske offentlige virkemiddelapparatet har gitt tilskudd på 202 millioner kroner. Siva, som industriell eiendomsinvestor, har investert 542 millioner kroner i oppføringen av et spesialisert fabrikkbygg som leies ut til Morrow. Forskningssamarbeid har vært finansiert av Norges forskningsråd. I desember 2024 ble det kjent at batterifabrikken hadde fått innvilget lån på til sammen 1,5 milliarder kroner fra statlige låneordninger, inkludert 400 millioner kroner fra Innovasjon Norges ordning for grønn industrifinansiering og 1,1 milliarder kroner på kommersielle vilkår. Til tross for disse midlene, har selskapet ikke lykkes med å sikre tilstrekkelig finansiering innenfor den tilgjengelige tidsrammen.

Ansatte og politisk reaksjon

Konkursen rammer selskapets 210 ansatte. Pressekontakt Elisabeth Meidel opplyser at de ansatte vil bli «ivaretatt i henhold til gjeldende norske regler for lønnsgarantiordningen, administrert av NAV». Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) beskriver situasjonen som en «tung dag for de ansatte i Arendal og Grimstad», og anerkjenner at Morrow har vært et ambisiøst prosjekt med et stort kapitalbehov. Meldingen om konkursen har utløst sterk kritikk fra politisk hold. Frp-leder Sylvi Listhaug retter skarp kritikk mot regjeringens støtte til selskapet. Hun kaller prosjektet et «luftslott» og krever at regjeringen redegjør for hvor mye penger staten har tapt. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde tidligere deltatt i den offisielle åpningen av batterifabrikken, og omtalte det som «en stor dag – ikke bare for Morrow, men for norsk industri». Listhaugs kritikk reiser spørsmål ved regjeringens risikovurdering og bruken av offentlige midler i prosjekter med høy usikkerhet.

Tidligere utsettelser og nedbemanning

Bare noen uker etter at store statlige låneavtaler ble kjent i januar 2025, sa selskapet opp mellom 50 og 60 ansatte. Samtidig ble utvidelsen av batterifabrikken i Arendal satt på vent. Dette signaliserte allerede da at selskapets økonomiske situasjon var prekær, til tross for de nylig sikrede lånene. Opprinnelig hadde Arendal kommune ambisiøse planer knyttet til Morrow Batteries. I en pressemelding ble det kommunisert at selskapet skulle ansette rundt 2500 personer, og at etableringen ville legge til rette for opp mot 10 000 nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet på sikt. Disse forhåpningene er nå knust. Selskapet peker på at bakgrunnen for den forverrede finansielle situasjonen er sammensatt, men fremhever det stadig mer konkurranseutsatte batterimarkedet som en sentral faktor. Mangelen på tilstrekkelig finansiering innenfor den gitte tidsrammen har vært avgjørende for konkursbeslutningen.

Næringsministerens syn på kritisk teknologi

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) fremhever viktigheten av kritisk teknologi og materialer for norsk og europeisk sikkerhet og konkurransekraft. Hun understreker at slike satsinger er avgjørende for et industriland med ambisjoner om ny industri og arbeidsplasser. Myrseth anerkjenner at Morrow har vært et ambisiøst prosjekt som har krevd en betydelig innsats fra både ansatte og ledelse. Konkursen blir beskrevet som en tung dag for alle involverte. Til tross for den negative utviklingen, signaliserer Myrseth at myndighetene fortsatt ser verdien i å satse på nye, kritiske industrier. Strategien for å bygge opp norsk batteriindustri og sikre fremtidige arbeidsplasser vil trolig bli revurdert i lys av denne hendelsen.

Fremtiden for norsk batteriindustri

Konkursen i Morrow Batteries sender sjokkbølger gjennom den norske industrien og reiser alvorlige spørsmål om fremtiden for storskalaprosjekter innen batteriproduksjon. Selskapets mål om å bli en ledende aktør innen bærekraftige batteriløsninger er nå avbrutt. Det er uklart hvilke konsekvenser denne hendelsen vil få for andre lignende prosjekter i Norge som også er avhengige av betydelig kapital og offentlig støtte. Erfaringene fra Morrow vil utvilsomt bli grundig analysert av både investorer, politikere og andre aktører i bransjen. Det store spørsmålet som gjenstår er hvordan Norge skal balansere ambisjonene om å bygge en grønn industri med den iboende risikoen og det store kapitalbehovet som slike prosjekter medfører. Den politiske debatten om statlig støtte til risikoprosjekter vil trolig intensiveres etter denne konkursen.

Oppsummering

• Morrow Batteries, et norsk selskap med ambisjoner om storskala batteriproduksjon, har begjært seg selv og sine datterselskaper konkurs.
• Selskapet har mottatt betydelige investeringer fra private aksjonærer og betydelig støtte fra offentlige midler, inkludert statlige lån og tilskudd.
• Til tross for over 3,3 milliarder kroner i egenkapitalinnskudd og over 500 millioner kroner i aksjonærlån, samt offentlig støtte, klarte ikke selskapet å sikre tilstrekkelig finansiering.
• Konkursen rammer 210 ansatte og har ført til politisk kritikk, spesielt fra Frp, som har kalt prosjektet et «luftslott».
• Tidligere nedbemanninger og utsettelser av fabrikkutvidelsen i januar 2025 varslet om selskapets prekære økonomiske situasjon.
• Hendelsen reiser spørsmål om fremtiden for storskalaprosjekter innen batteriproduksjon i Norge og balansen mellom industriambisjoner og finansiell risiko.