Oljefondet advarer om historisk konsentrasjonsrisiko i teknologisektoren

Fakta

• Oljefondet passerte 21 000 milliarder kroner i verdi.
• De ti største selskapene utgjør 21,3 prosent av aksjeinvesteringene.
• Fondet har tjent 1 614 milliarder kroner på syv amerikanske teknologigiganter på fem år.
• Nicolai Tangen advarte Stortingets finanskomité 8. april 2025.
• KI har redusert fondets handelskostnader med 30 prosent, tilsvarende 4,8 milliarder kroner.
• Fondet stemte nei til forslag om åpenhet om barns sikkerhet hos Apple og Google.
• Carine Smith Ihenacho har ansvar for fondets stemmegivning.

En advarsel fra toppen av Norges formue

Lederen av Statens pensjonsfond utland, Nicolai Tangen, slo tirsdag alarm foran Stortingets finanskomité. Han beskrev en situasjon der verdens største statlige pensjonsfond står overfor en konsentrasjonsrisiko uten sidestykke i sin historie. Samtidig fremhevet han kunstig intelligens som den viktigste globale trenden – en utvikling han mener norske beslutningstakere ikke fullt ut har forstått alvoret av. Tangen siterte globale toppledere som bruker uttrykket «red alert» om KI-revolusjonen. Han understreket at teknologien utvikler seg raskere enn noe tidligere, og at både fondet og dets motparter befinner seg i et kappløp. Fondet selv har allerede kuttet handelskostnadene med 30 prosent ved hjelp av KI, en besparelse på 4,8 milliarder kroner.

Rekordavkastning og økende sårbarhet

De siste fem årene har fondet tjent 1 614 milliarder kroner på de syv største amerikanske teknologiselskapene. Ved utgangen av 2025 utgjorde de ti største porteføljebedriftene – hvorav syv er teknologigiganter – 21,3 prosent av alle aksjeinvesteringer. Tangen advarte om at denne konsentrasjonen kan fortsette å øke, og at den utgjør en risiko fondet aldri tidligere har sett. «Det er en konsentrasjonsrisiko rundt noen få selskaper vi aldri tidligere har sett i fondets historie,» sa han til komiteen. Selv om avkastningen har vært svært høy, gjør den tette samlingen fondet ekstremt sårbart dersom teknologiboblen skulle sprekke eller sektoren møter motbør. Tangen ville ikke spekulere i om det finnes bobletendenser, men påpekte at fjorårets avkastning ble drevet av både høy selskapsinntjening og optimisme rundt KI.

Aktiv eier med motstridende stemmer

Oljefondet markedsfører seg som en aktiv eier som skal holde selskaper ansvarlige i tråd med egne prinsipper. Carine Smith Ihenacho, som har det overordnede ansvaret for stemmegivningen, forsikrer at fondet stemmer i tråd med sine egne forventninger. Likevel viser en gjennomgang at fondet gjentatte ganger har stemt ned aksjonærforslag som synes å være i tråd med fondets egne retningslinjer. I Apple stemte fondet nei til et forslag om en konkret nullutslippsplan, til tross for at fondets retningslinjer sier at selskaper bør nå netto null innen 2050. Hos både Apple og Google ble forslag om større åpenhet rundt barns sikkerhet på nett nedstemt, selv om fondet selv krever rapportering om barns rettigheter. Også hos IBM ble et forslag om åpenhet om diskriminering basert på religion og politisk syn avvist.

Sikkerhetstrusler i det teknologiske kappløpet

Tangen viet betydelig oppmerksomhet til cybersikkerhet og understreket at teknologien også brukes av aktører som ikke ønsker Norge vel. «Tempoet i den teknologiske utviklingen gjør det til et kappløp. Vi må hele tiden forsøke å ligge ett hakk foran,» sa han. Fondet har selv tatt i bruk KI for å øke produktiviteten og kutte kostnader, men ser samtidig en betydelig sikkerhetsrisiko. Han advarte om at kriminelle og fiendtlige aktører utnytter samme teknologi, og at fondets verdier må beskyttes gjennom kontinuerlig forbedring av cybersikkerhet. Dette er en del av den bredere «red alert»-situasjonen han mener Norge ikke fullt ut har tatt inn over seg.

Fremtidens utfordringer og fondets strategi

For å motvirke konsentrasjonsrisikoen sprer fondet sine eiendomsinvesteringer og satser stadig mer på fornybar energi. Samtidig fortsetter det å være en dominerende aktør i teknologiaksjer, drevet av avkastningen som har gjort fondet til en av verdens mektigste investorer. Tangen understreket at fondets eksponering mot KI og teknologi er både en kilde til enorm fortjeneste og en potensiell kilde til fremtidig tap. Spørsmålet om hvorvidt teknologisektoren er i en boble, lot han stå ubesvart. Men han påpekte at fjorårets avkastning var sterkt påvirket av optimisme rundt KI, og at den historiske konsentrasjonen gjør fondet sårbart for brå endringer i markedssentimentet. Høringen i Stortinget markerte starten på en årlig gjennomgang av forvaltningen, der politikere nå må forholde seg til Tangens dystre advarsler.

En balansegang mellom profitt og prinsipper

Oljefondets rolle som aktiv eier blir stadig mer kompleks. På den ene siden skal det maksimere avkastning for fremtidige generasjoner; på den andre siden forventes det å fremme bærekraft og ansvarlighet. De mange nedstemte forslagene reiser spørsmål om hvorvidt fondet faktisk lever opp til sine egne retningslinjer, eller om profitthensyn veier tyngre. Tangens advarsler om konsentrasjonsrisiko og KI-drevet sårbarhet understreker dilemmaet: Fondet har tjent enormt på teknologiselskapene, men denne suksessen har skapt en avhengighet som kan bli kostbar. Med en portefølje der over en femtedel av aksjene er i ti selskaper, står Norges felles sparebinge ved et veiskille. De neste årene vil vise om fondet klarer å balansere vekst med spredning, og om dets stemmegivning faktisk reflekterer de prinsippene det sier å forfekte.

Oppsummering

• Oljefondets aksjeportefølje er mer konsentrert enn noensinne, med 21,3 prosent i ti selskaper.
• Fondet har tjent over 1 600 milliarder kroner på syv amerikanske teknologigiganter på fem år.
• Nicolai Tangen beskriver KI-utviklingen som en «red alert»-situasjon og et kappløp mot ondsinnede aktører.
• Fondet har stemt ned flere aksjonærforslag om miljø og barns sikkerhet, til tross for egne retningslinjer.
• KI har redusert fondets handelskostnader med 30 prosent, men økt cybersikkerhetsrisikoen.
• Konsentrasjonsrisikoen kan fortsette å øke, noe som gjør fondet sårbart for teknologinedgang.