Ny ammebok utløser sterk kritikk fra helsemyndigheter og Ammehjelpen

Fakta

• Boken «Ammeboka» av Kristine Vestøl inneholder oppskrifter på hjemmelaget morsmelkerstatning.
• Helsedirektoratet advarer om at rådene kan være helseskadelige og dødelige for spedbarn.
• Ammehjelpen kaller anbefalingene alvorlige og uansvarlige.
• Boken foreslår blant annet leverbasert erstatning og beriking av industrierstatning med eggeplomme og lever.
• Vestøl hevder at mye av boken handler om systemkritikk rundt amming.
• «Ammeboka» er den eneste norske boken rettet mot foreldre om amming i bokhandler.
• Boken er trykket i et opplag på 1000 eksemplarer.

Helseskadelige råd i ny ammebok

En nyutgitt bok om amming, «Ammeboka», skrevet av Kristine Vestøl, vekker sterke reaksjoner fra både Ammehjelpen og Helsedirektoratet. Boken, som fremhever hjemmelagde alternativer til morsmelkerstatning, blir av disse instansene karakterisert som potensielt helseskadelig og i verste fall dødelig for spedbarn. Forfatteren selv forsvarer sine råd, men advarer mot å tolke dem som en generell anbefaling om å lage egen morsmelkerstatning. I boken presenteres blant annet en oppskrift på «leverbasert erstatning» og metoder for å berike industrifremstilt morsmelkerstatning med ingredienser som eggeplomme, lever og fiskeleverolje. Disse anbefalingene strider direkte mot rådene fra Helsedirektoratet, som understreker at kommersiell morsmelkerstatning er det eneste anbefalte og trygge alternativet dersom mor ikke kan eller ønsker å amme. Ammehjelpen, en frivillig organisasjon som siden 1968 har gitt råd og støtte om amming, går hardt ut mot boken. De kritiserer Vestøls påstander for å være udokumenterte og unyanserte, og mangler referanser til relevant medisinsk forskning. Organisasjonen frykter at selv om få følger rådene, kan konsekvensene for ett enkelt spedbarn være livstruende.

Forfatterens forsvar og bokens bakgrunn

Kristine Vestøl, som beskrives som ernæringsterapeut, forfatter og privat ammeveileder, forsvarer innholdet i «Ammeboka». Hun hevder at mye av bokens fokus ligger på systemkritikk av barselomsorgen, og at det er dette hun ønsker å sette søkelyset på. Ifølge Vestøl er det mangel på ressurser, tid og personell som gjør at mange kvinner strever med amming. Hun anerkjenner at morsmelkerstatning er et ultraprosessert produkt, men understreker at det er det eneste trygge alternativet til morsmelk. Samtidig stiller hun spørsmål ved om pulvererstatning er så risikofritt som det fremstilles, og antyder at hvis ett barn som blir skadet er ett barn for mye, burde man kanskje advare sterkere mot pulvervariantene. «Ammeboka» er ifølge Ammehjelpen den eneste tilgjengelige boken på norsk som retter seg mot foreldre om amming. Boken er trykket i et opplag på 1000 eksemplarer og er distribuert til flere bokhandlerkjeder, noe som gjør den til et sentralt, om enn kontroversielt, alternativ i markedet.

Helsedirektoratets og Ammehjelpens bekymringer

Camilla Krogli Hansen fra Ammehjelpen uttrykker sterk bekymring over Vestøls bok. Hun påpeker at forfatteren har et stort ansvar når hun publiserer slike råd, spesielt gitt mangelen på vitenskapelig forankring i boken. Hansen understreker at morsmelkerstatning, til tross for å være ultraprosessert, er nøye kontrollert og det eneste anbefalte alternativet til morsmelk. Helsedirektoratet har også gått ut med en klar advarsel mot å følge rådene i boken. De understreker at hjemmelagde alternativer ikke er testet og kan medføre alvorlige helserisikoer for spedbarn, inkludert mangeltilstander eller forgiftning. Ammehjelpen anerkjenner at Vestøl har gode intensjoner og brenner for ammesaken, og de deler hennes syn på at ammeveiledning bør prioriteres høyere. De er også enige i at morsmelkindustrien fortjener et kritisk blikk. Likevel mener de at Vestøls tilnærming i boken er uansvarlig og potensielt farlig.

Kritikk av kildehenvisninger og ernæringsterapeutens rolle

En sentral kritikk mot «Ammeboka» fra Ammehjelpen er mangelen på kildehenvisninger ved omtale av medisinske temaer. Dette, kombinert med påstander som anses som udokumenterte og unyanserte, svekker bokens troverdighet i fagmiljøer. Kristine Vestøl er utdannet ernæringsterapeut, en tittel som ikke er beskyttet i Norge og som kan innebære ulike utdanningsbakgrunner. Dette reiser spørsmål om faglig tyngde og anerkjennelse av hennes råd, spesielt når de avviker fra etablerte helsemyndigheters anbefalinger. Vestøl selv mener at den «etablerte sannheten» ikke nødvendigvis er gyldig for alltid, og at det er rom for å utfordre eksisterende paradigmer. Hun presiserer at hun ikke direkte anbefaler hjemmelaget morsmelkerstatning, men heller viser det frem som et alternativ, og at hun ikke anbefaler folk å lage det selv. Selv om Vestøl ønsker å fremheve systemkritikken, er det de konkrete oppskriftene på morsmelkerstatning som har utløst den sterkeste motstanden. Frykten for at ett spedbarn kan bli alvorlig skadet som følge av bokens råd, overskygger det forfatteren ser på som bokens primære budskap.

Oppsummering

• «Ammeboka» av Kristine Vestøl inneholder oppskrifter på hjemmelaget morsmelkerstatning, inkludert leverbaserte varianter.
• Helsedirektoratet og Ammehjelpen advarer sterkt mot disse rådene, og betegner dem som potensielt helseskadelige og dødelige.
• Kommersiell morsmelkerstatning er det eneste trygge og anbefalte alternativet til morsmelk, ifølge helsemyndighetene.
• Kritikere peker på manglende vitenskapelig belegg og kildehenvisninger i boken.
• Forfatteren hevder at bokens hovedfokus er kritikk av systemet rundt ammeveiledning.
• «Ammeboka» er per nå den eneste norske boken om amming rettet mot foreldre som finnes i bokhandlere.