Elvira Nabiullinas fremtid i sentralbanken usikker etter Putins mishagsytring

Fakta

• Elvira Nabiullina har vært sentralbanksjef i Russland i nesten 13 år.
• President Vladimir Putin kritiserte sine øverste økonomiske rådgivere i et fjernsynsmøte i Kreml forrige uke.
• Nabiullina var blant dem som ble utsatt for Putins vrede.
• Russlands BNP er i stor grad drevet av krigsutgifter siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.
• Arbeidsmangel, forårsaket av menn som verver seg til krigen, har drevet opp lønn og inflasjon.
• Sentralbanken har hevet renten for å dempe inflasjonen.
• Russiske sparepenger er nå praktisk talt den eneste finansieringskilden for økonomien, ifølge Nabiullina.
• Sanksjoner har stengt vestlige kapitalmarkeder for russiske selskaper.

En økonomi i revers

Russlands økonomi skjærer seg, og overraskelsen var tilsynelatende stor også for president Vladimir Putin. Forrige uke irettesatte han sine øverste økonomiske rådgivere i et fjernsynsmøte i Kreml, sendt for maksimal effekt. Blant dem som fikk unngjelde, var Elvira Nabiullina, sentralbanksjefen som i nesten 13 år har spilt en enestående rolle i å holde økonomien i gang, til tross for krigens påkjenninger. Spørsmålet er nå om Nabiullina endelig har falt i unåde hos Kreml-ledelsen, og i så fall hva de har tenkt å gjøre med det. En avskjedigelse vil ikke bare signalisere svakhet, men også rokke ved det eneste institusjonelle ankeret som har opprettholdt troverdighet overfor markedene og holdt inflasjonsbekjempelsen på rett spor, ifølge Aleksandra Prokopenko, tidligere rådgiver i sentralbanken og nå forsker ved Carnegie Russia Eurasia Center i Berlin.

Krigsøkonomiens baksider

Det som har drevet Russlands bruttonasjonalprodukt siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, er i hovedsak krigsutgifter. Kreml har omstilt landet til en krigsøkonomi, med rekordstore summer til rekruttering og lønn til soldater, samt bygging av fabrikker og transportnett for produksjon av våpen og ammunisjon. Finansieringen har, som i de to foregående tiårene, kommet fra olje- og gasseksport, til tross for vestlige forsøk på å stenge disse inntektskildene. Arbeidsmangel – et resultat av at menn lokkes av høye lønninger til å krige i Ukraina – har drevet opp lønningene, noe som igjen har økt inflasjonen. For å dempe prisstigningen har sentralbanken hevet renten. Situasjonen er så alvorlig at Richard Portes, professor i økonomi ved London Business School, beskriver den som «ganske katastrofal».

Nabiullinas rolle og risikoen ved å erstatte henne

Elvira Nabiullina har vært sentralbanksjef i nesten 13 år og har opparbeidet seg et rykte som en dyktig og uavhengig aktør. Hun har klart å opprettholde en viss grad av tillit i markedene, selv under krigens økonomiske press. Å erstatte henne nå ville ifølge Nicholas Birman-Trickett, en politisk risikoanalytiker og tidligere fellow ved Foreign Policy Research Institute, føre til panikk i hele forretningsøkosystemet. Kreml ønsker kanskje lavere renter, men de vet også at en «ja-mann» ville være forferdelig, sier han. Portes understreker at Nabiullina er et av de få positive aspektene ved russisk økonomisk ledelse, og at ingen er bedre kvalifisert til å lede sentralbanken. Putin kan kjefte så mye han vil, men det vil ikke forbedre økonomiens tilstand, legger han til.

Sanksjoner og avhengighet av russiske sparepenger

Sanksjonene har stengt vestlige kapitalmarkeder for russiske selskaper, noe som har gjort russiske sparepenger til den eneste finansieringskilden for økonomien. Dette uttalte sentralbanksjef Elvira Nabiullina på Alfa-forumet tirsdag 28. april 2026. Hun forklarte at før 2022 hadde russiske selskaper tilgang til sparing fra europeiske og amerikanske borgere, noe som gjorde det mulig å låne til lave renter. Eksportsektoren kunne låne penger i utlandet for å øke produksjonen av varer som ble eksportert tilbake. Nå er disse globale sparepengene utilgjengelige, understreket Nabiullina. Den eneste kilden er russiske sparepenger, kombinert med høy inflasjon og høye renter. Dette understreker hvor isolert Russlands økonomi har blitt, og hvor avhengig den er av innenlandsk sparing.

Usikkerhet og fremtidige utfordringer

Sentralbanken har uttalt at det er for tidlig å anslå krigens sannsynlige innvirkning på den russiske økonomien, spesielt i lys av usikkerheten rundt konflikten i Midtøsten. Likevel er det tydelig at økonomien står overfor betydelige utfordringer. Inflasjonen er høy, renten er høy, og tilgangen på kapital er sterkt begrenset. Hva som vil skje med Nabiullina, er uvisst. Hun har ikke besvart henvendelser fra pressen. Dersom hun blir avsatt, kan det få alvorlige konsekvenser for tilliten til russisk økonomisk styring. Samtidig er det uklart hvem som kunne erstatte henne, og om en slik person ville være i stand til å håndtere den vanskelige situasjonen.

Oppsummering

• Elvira Nabiullina, sentralbanksjef i Russland i nesten 13 år, er i fare for å bli avsatt etter å ha blitt kritisert av Putin.
• Russlands økonomi er sterkt avhengig av krigsutgifter, noe som har ført til høy inflasjon og arbeidsmangel.
• Sentralbanken har hevet renten for å bekjempe inflasjon, men dette hemmer økonomisk vekst.
• Sanksjoner har stengt vestlige kapitalmarkeder, og russiske sparepenger er nå den eneste finansieringskilden.
• En avskjedigelse av Nabiullina kan føre til panikk i næringslivet og svekke tilliten til russisk økonomisk politikk.
• Situasjonen understreker de alvorlige økonomiske utfordringene Russland står overfor som følge av krigen og sanksjonene.