Guyana klager til Karibisk blokk over Venezuelas kart-pin

Fakta

• Guyana har klaget til Caricom etter at Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez bar en kart-pin av Essequibo.
• Pinnen viser Guyanas vestlige region, som Venezuela lenge har hevdet som sitt eget territorium.
• Rodríguez bar pinnen under offisielle besøk til Barbados og Grenada i april.
• Guyanas president Irfaan Ali frykter at pinnen kan tolkes som vertslandenes aksept av Venezuelas krav.
• Venezuela hevder at en grensekommisjon fra 1899 fratok dem området under britisk kolonistyre.
• Saken er for tiden under behandling ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag.
• Venezuela hevder at Guyana tilbød å returnere deler av Essequibo på 1970- og 1990-tallet.

Kart-symbol utløser diplomatisk protest

Guyana har rettet en formell klage til ledere i Karibia etter at Venezuelas fungerende president, Delcy Rodríguez, ble observert med et kontroversielt symbol under offisielle besøk. Symbolet, en pin formet som et kart over Guyanas vestlige Essequibo-region, har utløst sterke reaksjoner fra Georgetown, som ser det som en provokasjon og en undergraving av pågående rettsprosesser. Essequibo-regionen, som utgjør to tredjedeler av Guyanas territorium, har vært gjenstand for en århundregammel territorial tvist med Venezuela. Pinnen, som har blitt stadig mer synlig blant venezuelanske tjenestemenn etter arrestasjonen av Nicolás Maduro i januar, hevdes å representere Venezuelas krav på området. Rodríguez bar pinnen under et besøk til Barbados mandag, og tidligere i april under en reise til Grenada. Dette var hennes første utenlandsreise siden hun overtok etter Maduros pågripelse.

Frykt for aksept av territoriale krav

I en skriftlig henvendelse til St. Kitts og Nevis' statsminister Terrance Drew, som innehar formannskapet i den karibiske handelsblokken Caricom, uttrykte Guyanas president Irfaan Ali bekymring for at Rodríguez' bruk av pinnen kunne tolkes som vertslandenes "medvirkning eller toleranse" for Venezuelas territoriale krav. Ali understreket at Caricoms prinsippfaste støtte til Guyana må reflekteres i "konteksten og gjennomføringen av offisielle engasjementer". Han minnet blokken om dens utvetydige støtte til Guyanas krav på regionen og insisterte på at Venezuela ikke burde tillates å vise "symboler og kart" over Essequibo, da dette ville undergrave saken for den internasjonale domstolen. Caricom utstedte senere en uttalelse der de anerkjente Alis brev og bekreftet at "plattformer og engasjementer ikke bør brukes, verken direkte eller indirekte, til å fremme eller fremstå som legitimering av krav som er gjenstand for pågående rettslige prosesser". Blokkens støtte til Guyanas suverenitet og territoriale integritet ble bekreftet.

Venezuelas syn på grensetvisten

Venezuela har lenge hevdet at en internasjonal grensekommisjon fra 1899, under britisk kolonistyre, urettmessig fratok dem området. Tvisten er for tiden under behandling ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Nederland. Rodríguez selv avviste fokuset på hennes valg av offisielt antrekk og uttalte at pinnen reflekterer "det eneste kartet over Venezuela jeg har kjent i mitt liv". Hun gjentok Venezuelas krav på Essequibo og uttrykte tillit til at den internasjonale domstolen snart vil "ratifisere vår historiske holdning". Guyanas president Ali kritiserte inkluderingen av Essequibo på offisielle kart over Venezuela, og kalte det en "kalkulert og provoserende påstand" som Guyana konsekvent har avvist. I senere år har Venezuela sendt krigsskip til oljefelt utenfor kysten, lisensiert av Guyana, og krevd stans i produksjonen, trusler som har blitt ignorert av oljeriggene.

Historiske tilbud om territoriell løsning

Pågående rettssaker ved ICJ avslører at Venezuela forsøker å overbevise domstolen om at Genève-avtalen fra 1966 er den eneste gyldige veien for å bilatalt avgjøre grensetvisten med Guyana. Venezuela hevder at Guyana på 1970- og 1990-tallet tilbød å returnere deler av Essequibo. Ifølge professor Andreas Zimmermann, som representerer Venezuela ved domstolen, foreslo Guyanas utenriksminister i 1977 en korreksjon av grenselinjen ved Punta Playa, som ville endret den nordvestlige retningen til en nordøstlig. Zimmermann siterte FNs generalsekretærs posisjon om at prosessen fokuserte på å finne en gjensidig tilfredsstillende løsning gjennom "kreative alternativer", snarere enn nulliteten av 1899-avgjørelsen. I 1995 ble muligheten for at Venezuela kunne lease tilbake deler av territoriet til Guyana utforsket. Mellom 1970 og 1975 diskuterte Venezuelas daværende president Carlos Andrés Pérez og Guyanas statsminister Forbes Burnham grensetvisten inngående og skisserte mulige veier til en praktisk løsning. Burnham foreslo i 1976 en avtale som ville legge grensespørsmålet til ro, muligens gjennom økonomisk samarbeid.

Guyanas posisjon ved ICJ

Guyanas advokater har ennå ikke fremmet sine motsvar for ICJ. Blokkens posisjon, som de forbereder å presentere, er at 1899-avgjørelsen fra voldgiftsdomstolen utgjør en fullstendig, perfekt og endelig løsning på landgrensen med Venezuela. Denne strategien står i kontrast til Venezuelas forsøk på å fremheve tidligere forhandlinger og tilbud som bevis på at Genève-avtalen fra 1966 er den primære rammen for en løsning. Utfallet av saken ved ICJ vil ha betydelige implikasjoner for både Guyana og Venezuela, og potensielt stabilisere eller ytterligere komplisere forholdet mellom de to nabolandene.

Oppsummering

• En omstridt kart-pin båret av Venezuelas fungerende president har utløst en diplomatisk protest fra Guyana til Caricom.
• Pinnen representerer Venezuelas krav på Essequibo-regionen, som utgjør to tredjedeler av Guyanas territorium.
• Guyana frykter at bruken av symbolet kan tolkes som aksept av Venezuelas krav fra vertslandene.
• Saken er for tiden under behandling ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, der begge land presenterer sine argumenter.
• Venezuela hevder at Guyana tidligere har tilbudt å returnere deler av Essequibo og at Genève-avtalen fra 1966 er den eneste veien fremover.
• Guyana fastholder at 1899-avgjørelsen fra voldgiftsdomstolen er en endelig løsning på grensetvisten.