Kronprins Haakon setter i gang oppussing av forfalt Rødlåve på Skaugum

Fakta

• Kronprins Haakon (52) har startet oppussing av Rødlåven på Skaugum.
• Rødlåven har i flere år vært preget av forfall og manglende vedlikehold.
• Skaugum gård har vært i kongefamiliens eie siden 1929.
• Kronprinsparet søkte tidligere om å rive bygningen, men søknaden ble avslått i 2014 da den ble definert som kulturminne.
• Rødlåven ligger ved en populær tursti i Asker.
• Gården omfatter nesten 1300 mål dyrket mark, skog og annet areal.
• Kong Harald overdro gården til kronprins Haakon i 2001.

Kritikk i årevis

I flere år har et lite, men vedvarende samtaleemne i kongehusinteresserte kretser vært forfallet til den gamle Rødlåven på Skaugum. Bygningen, som ligger idyllisk til ved Semsveien i Asker, har lenge båret preg av tidens tann og manglende vedlikehold. Naboer og forbipasserende har stilt spørsmål ved hvorfor kronprinsparet ikke har tatt bedre vare på eiendommen. Se og Hør har tidligere rapportert at den tradisjonsrike bygningen nærmest råtnet på rot, og at flere av veggene var tagget ned. For mange lokale har synet av den forfalne låven vært en kilde til irritasjon, særlig fordi den ligger like ved en svært populær tursti.

Oppussingsprosjektet i gang

Nå kan det imidlertid se ut til at kronprinsen har lyttet til kritikken. Haakon har satt i gang et omfattende oppussingsprosjekt på Rødlåven, noe flere med tilknytning til området tolker som et etterlengtet svar på de siste årenes kritikk. Prosjektet markerer en tydelig endring i holdningen til bygningen, som tidligere var gjenstand for en rivesøknad. Den gamle bygningen har med sin klassiske rødfarge og historiske tilknytning til Skaugum gård blitt et visuelt symbol på bygningsarven. Nettopp derfor har forfallet vakt oppsikt.

Historien om Rødlåven og Skaugum

Skaugum gård har vært i kongefamiliens eie siden 1929, og i dag er den bolig for kronprins Haakon og hans familie. Da kong Harald i 2001 overdro gården til sønnen, ble deler av prakteiendommen pusset opp, men andre bygninger, som Rødlåven, ble oversett. Eiendommen strekker seg over nesten 1300 mål med dyrket mark, skog og annet areal. Rødlåven er ikke en hvilken som helst bygning; den har en spesiell plass i lokalhistorien og er et landemerke i Asker. I 2014 ble den definert som kulturminne i kommuneplanen, noe som satte en stopper for rivningsplanene.

Kulturminnestatus og rivingssøknad

Kronprinsparet søkte tidligere om å rive Rødlåven, men denne søknaden ble skrinlagt da kommuneplanen i 2014 klassifiserte den som et kulturminne. Dette innebærer at bygningen er vernet og må bevares, noe som har gjort oppussing nødvendig for å hindre ytterligere forfall. Vedlikeholdsplikten påhviler eieren, i dette tilfellet kronprinsen. Beslutningen om å sette i gang oppussing kan sees som en direkte konsekvens av kulturminnevernet, kombinert med det offentlige presset fra lokalsamfunnet.

Reaksjoner og lokalt engasjement

Mange forbipasserende og lokale har hatt vanskeligheter med å forstå hvorfor kronprinsparet ikke har tatt bedre vare på det de eier. Forfallet har vært spesielt synlig for turgåere som passerer Rødlåven langs den populære turstien. Oppussingsprosjektet blir derfor mottatt med lettelse og anerkjennelse. Flere med tilknytning til området tolker tiltaket som et svar på den langvarige kritikken, og håper at bygningen nå vil bli restaurert til sin fordums prakt.

Veien videre for Rødlåven

Det er foreløpig ikke kjent hvor omfattende oppussingsprosjektet er, eller hvor lang tid det vil ta. Men igangsettelsen signaliserer en vilje til å ta vare på kulturarven. Gitt bygningens status som kulturminne, må arbeidet sannsynligvis skje i samråd med lokale myndigheter. For kronprins Haakon kan dette være en mulighet til å vise ansvar for eiendommene i kongefamiliens eie, og samtidig dempe den offentlige kritikken som har versert.

Symbolverdi og offentlig oppmerksomhet

Rødlåven har blitt et symbol på bygningsarven i Asker, og forfallet har vakt oppsikt langt utover lokalmiljøet. Saken har fått medieoppmerksomhet, og kronprinsens beslutning om å handle kan styrke tilliten til kongehusets forvaltning av sine eiendommer. Oppussingsprosjektet representerer et vendepunkt i en sak som har versert i flere år, og viser at offentlig kritikk kan føre til konkrete handlinger.

Oppsummering

• Kronprins Haakon har startet oppussing av Rødlåven på Skaugum etter år med kritikk.
• Bygningen ble i 2014 definert som kulturminne, noe som forhindret rivning.
• Rødlåven ligger ved en populær tursti og har vært et synlig symbol på forfall.
• Oppussingsprosjektet tolkes som et svar på lokalbefolkningens misnøye.
• Skaugum gård har vært i kongefamiliens eie siden 1929, og kronprinsen overtok i 2001.
• Tiltaket kan bidra til å bedre kongehusets omdømme i forvaltning av kulturarv.