Oppdrettsanlegg forurenser norske fjorder som kloakk fra 17 millioner mennesker

Fakta

• Sunstone Institute beregner at oppdrettsanlegg forurenser tilsvarende ubehandlet kloakk fra 17,2 millioner mennesker (nitrogen), 20 millioner (fosfor) og 30 millioner (organisk karbon).
• Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks.
• I 2025 slapp norsk akvakultur ut 75 000 tonn nitrogen, 13 000 tonn fosfor og 360 000 tonn organisk karbon.
• Fôrforbruket i oppdrettsnæringen økte med 14,6 prosent på seks år.
• To tredjedeler av oksygentapet i Sognefjorden skyldes økt tilstrømning av næringsstoffer.
• Forurensningen fra oppdrett er tre til fem ganger større enn fra befolkningen langs kysten.

Enorme utslipp fra norsk lakseoppdrett

Norske fjorder og kystområder mottar hvert år en mengde næringsforurensning fra fiskeoppdrettsanlegg som tilsvarer ubehandlet kloakk fra titalls millioner mennesker. Det viser en fersk rapport fra det Oslo-baserte dataanalysesenteret Sunstone Institute. Ifølge analysesenteret er forurensningen fra oppdrettsnæringen langs kysten hele tre til fem ganger mer enn hva som stammer fra befolkningen. Alexandra Pires Duro, dataforsker ved Sunstone og forfatter av rapporten, opplyser at tallene er basert på offentlige data fra Fiskeridirektoratet og Veterinærinstituttet.

Over halvparten av fôret blir i vannet

Fisk i oppdrettsanlegg fores med pellets i åpne merder, men over halvparten av innholdet i foret blir igjen i vannet. Sunstone Institute har beregnet denne massen av næringstilførsel for 2025. Offentlige tall viser at norsk akvakultur slapp ut 75 000 tonn nitrogen, 13 000 tonn fosfor og 360 000 tonn organisk karbon i fjor. Dette tilsvarer det som finnes i ubehandlet kloakk fra henholdsvis 17,2 millioner, 20 millioner og 30 millioner mennesker.

Algeoppblomstring og oksygensvinn truer fjordene

Utslippene av organisk karbon skaper bekymring for uønskede algeoppblomstringer som reduserer oksygennivået i havet. Fjordene er spesielt sårbare for dette, og et redusert oksygennivå er allerede et problem som følge av global oppvarming. En studie fra 2025 viste at to tredjedeler av oksygentapet i Norges lengste fjord, Sognefjorden, kom av økt tilstrømning av næringsstoffer. Den siste tredjedelen ble forklart med varmere vann.

Vekst i næringen forverrer situasjonen

Forskerne fant at fôrforbruket i oppdrettsnæringen hadde økt med 14,6 prosent på seks år, noe som er i tråd med veksten i industrien. Næringsforurensningen tilsvarte da nivåene som forventes i råkloakk i land på størrelse med Australia. – Tallene er skremmende, sier Jan Grønbech, leder i Sunstone Institute.

Flere kilder til næringsforurensning

Det understrekes at fiskeoppdrett er den største, men ikke den eneste årsaken til økte næringsstoffer i havet. Også landbruk, kloakk og industri spiller en rolle. Likevel peker rapporten på at oppdrettsnæringen alene står for en forurensning som er flere ganger større enn befolkningens samlede bidrag.

Behov for sterkere regulering

Rapporten kommer i en tid hvor EU arbeider mot 2030-nullforurensningsmål, men hvor sterkere tiltak etterlyses. Norge, som verdens største lakseoppdretter, står overfor et press for å redusere sine utslipp. Uten inngripen vil fortsatt vekst i næringen kunne forverre oksygensvinn og algeoppblomstring i sårbare fjorder, med konsekvenser for både økosystemer og kystsamfunn.

Oppsummering

• Norsk akvakultur slapp i 2025 ut 75 000 tonn nitrogen, 13 000 tonn fosfor og 360 000 tonn organisk karbon.
• Forurensningen tilsvarer ubehandlet kloakk fra 17–30 millioner mennesker, avhengig av stoff.
• Over halvparten av fôret i åpne merder blir igjen i vannet som næringsforurensning.
• To tredjedeler av oksygentapet i Sognefjorden skyldes næringsstoffer fra oppdrett og landbruk.
• Fôrforbruket økte med 14,6 prosent på seks år, i takt med industriens vekst.
• Oppdrett er den største kilden, men også landbruk, kloakk og industri bidrar.